I Kopperå har de gamle, ærverdige bygningene etter smelteverksdriften gjenoppstått i all sin prakt etter en omfattende restaurering. I dag kan vi tilby overnatting, servering og møtefasiliteter i historiske og naturskjønne omgivelser.
Smelteverket i Kopperå ble etablert i 1898 av Ole Haugan. Haugan var industrimann fra Sigdal og Drammen og hadde hatt stor suksess som gründer før han fikk hånd om Merakergodset. Han kjøpte eiendommen rett foran nesen på kommunestyret i det som langt på vei kan kalles et kupp, og satte i gang et industrieventyr i pakt med utviklingen i Europa. Hans oppkjøp betydde at leilendinger og husmenn ikke ble selveiere, men beholdt sin status langt ned på rangstigen. Haugan ga sin nye eiendom navnet A/S Meraker Brug og Carbidfabrik, og inntektene fra karbidfabrikken under stupet i Kopperå så ut til å bli svimlende. I ettertid kan det nok hevdes at dersom Haugan hadde skjønt hva som var i ferd med å skje, og hadde stanset de kolossale investeringene i fabrikken, så hadde nok ikke Kopperå-samfunnet sett dagens lys.
Direktør Iver H Høy kom til Kopperå fra Langesund i 1906, en kraftkar av sjøfartsfamilie som stod i Kopperå, som en kaptein på ei seglskute. Han skulle bli her i 25 år, lenger enn noen annen direktør i smelteverkets historie.
I hans tid i Kopperå ble det grunnlagt en felleskultur på tvers av samfunnsklasser. Smelteverket med patriarken Iver H Høy i førersetet sørget for minimumsvelferd for alle innbyggere. Det ble bygd en rekke fellesinstitusjoner som sveiset befolkningen sammen til en stor familie, med far Iver og mor Lille som suverene og respekterte familieoverhoder.
Flere ledere fortsatte praksisen som patriarker i industrisamfunnet. De skjønte viktigheten av å spille på lag med sine abeidere. Slik utviklet det seg et særeget samfunn i Kopperå, som var selvforsynt med alt. Med den nye tid kom forandringene, og da Union Carbide solgte verket til Elkem i 1981, ble det nye tider i Kopperå. Det ble slutt på tålmodigheten i forhold til verdensøkonomiske svingninger, og i løpet av Elkems tid ved roret, var det flere ganger seriøse drøftinger om nedleggelse. I 1991 var det nesten over, men daværende direktør, Arvid Inge Sørvik, klarte å vri produksjonen fra silisium over til Microsilica, og forlenget dermed driftstiden med 15 år. Ingen av Elkems verk har så langt klart å produsere tilnærmet samme Microsilica-kvalitet som den som ble levert fra verket i Kopperå.
I 2005 ble det besluttet at Elkem Meraker skulle slutte med produksjon av Microsilica og i juni 2006 var et over hundrede års industrieventyr over. Fabrikken ble revet og bygningene som tidligere hadde huset administrasjonen, funksjonærene og direktørene ble lagt ut for salg.
Kristian Nustad dannet firmaet K. Nustad Meråkereiendommene AS og kjøpte de forfalne bygningene. Nustad er opprinnelig Oslogutt og kom til Trondheim i 1996 for å drive restauranten Druen på Torget. Han ble senere engasjert for å bygge opp restaurantdelen av Solsiden og i 2005 kjøpte han opp Lille/Pizza & sånt, samt Brukbar. Han driver i dag disse restaurantene, samt Supa og Pair-a-dice, sammen med gode kolleger.
Med farssiden fra Meråker og med mange gode minner fra feriene hos besteforeldrene, så var det hjertet som avgjorde kjøpet. Han satte i gang med en omfattende restaureringsjobb for å kunne bringe de historiske bygningene tilbake til sin fordums prakt og i juni 2007 kunne han ønske velkommen til storstilt åpningsfest på Meraker Smelteverk Gjestegård.
Gjestegården drives i dag av Kristian Nustad og hans kone Hege Strand.
” Vi har mange idèer for utviklingen av det unike området vi besitter, men gjennom alt vi foretar oss, vil en spennende blanding av reiseliv, kunst/kultur og næringsvirksomhet ha sterkt fokus. Vi har som mål å lage et mangfoldig og attraktivt område, og en spennende, naturskjønn arbeidsplass”
Velkommen til gårds!
